Uke 15 - 2025
Ramones – Leave Home (1977/2011) USA - Punk
Det var en jeg traff som kalte bandet ramónes – som i majones. Dårlig start på en anmeldelse, men fyren som uttalte band navnet, er så fjernt fra amerikansk punk som overhodet mulig. Med det mener jeg at dette bandet rocker for alle. De enkle riffene og rytmen gjør noe med deg. Jeg ble kjent med de på språkreise til Brighton der en kompis fikk Live som bonus for et stort kjøp av noen sjeldne singler – som overhodet ikke hadde noe med punk å gjøre. Plata ble en killer på alle fester. Dette er kanskje ikke deres beste album, men fy f så det rocker.
Coverdale/Page – Coverdale/Page (1993) UK – Hard Rock
Jimmy Page har ikke vært den mest produktive etter oppløsningen av LZ. Han hadde prosjektet med The Firm (som var ok), solo albumet «Outrider» (også bare ok). Men det han har gjort med Robert Plant er virkelig bra. Her i samarbeid med Purplesnake David Coverdale. For å si det sånn så er vel dette noe av det beste disse gutta her gjort etter henholdsvis Purple og Zeppelin. Coverdale låter mistenkelig likt på Plant og det gjør at dette er tøft. Riffene er knall.
Rory Gallagher – Calling Card (1976) IRL – Blues Rock
Også en av de artistene som jeg ikke fikk med meg på 70 tallet. Det er helt utrolig at denne gutten gikk under radaren når det viser seg at han laget musikk som nå treffer meg som en kanon. Jeg fikk egentlig tips om han for noen år tilbake, og da fikk jeg hanket inn noen av hans essensielle album før vinyl prisene gikk til helvete. Det sies at han var best på live skivene. De må jeg skaffe meg
Stranglers – Feline (1983/2023) UK – New Wave
Et av de fantastiske 80 talls banda som var med på å skape lyden av tiåret. Jeg startet vel egentlig med Aural Sculpture og gikk tilbake for å høre de tidligere albumene. Jeg stoppet med Dreamtime i 1986 men de har gitt ut en drøss siden. De startet vel egentlig midt i punk revolusjonen i 77 med «Rattus Norvegicus», men de var ikke utpreget pønkere men hadde litt mer substans i musikken. Denne plata var faktisk veldig vanskelig å få tak i. Jeg måtte på Discogs for å få fatt i den. Men et godt tips er å få tak i samlingen «Album Classics» hvor du får en del av de gode albumene, men ikke denne.
Depeche Mode – Speak And Spell (1981/2006) UK – Collage Rock
Bandet som ikke vil gi seg og kommer med flotte album enda (det siste i 2023). De har en stor fanskare som jeg dessverre ikke er med i, men har full respekt for. Jeg liker de best på det de ga ut på 80 tallet og viser den tydelige inspirasjonen de hadde fra Kraftwerk. Spretten dansbar pop, med flittig bruk av de digitale instrumentene som gjorde sitt fulle inntog på denne tiden. Denne versjonen er full av bonus kutt og remastering. Det fremskaffer gode minner fra denne tiden.
Steve Wynn – Decade (2024) 11 cd clam shell boks – USA – Paisley Underground
Dette er en veldig bra boks med mellom perioden til gutten. Altså, hvorfor er ikke alle albumene med og heller kalle det «Complete ett eller annet» enn «Decade» som inneholder albumene Fra og med «Melting In The Dark» til og med «…Tick… tick…tick». Og, ehh, hvilket tiår snakker vi om? Det må du finne ut hvis du googler eller nileser boka som kommer med. Men musikken til Wynn har jeg vært fullstendig fan av siden The Dream Syndicate og gjennom hele hans karriere. (Har truffet han personlig også.) Men hva med fantastiske «Kerosene Man», «Dazzling Display» og «Flourecent»? Hva er galt med dem? Jeg har tatt med et kutt fra hvert album, samt et fra en samling med musikk han har gitt ut på nettet og samlet her. Kjøp denne boksen hvis du ikke har albumene. Ekstra materialet er så som så.
Anthony Phillips – Wise After The Event 4 cd + DvD Clam Shell boks (1978/2016) UK – Symphonic Prog
Du lurer sikkert på hvem i huleste dette er. Da er det bare å sette på «Tresspass» med Genesis så hører du lett hvem denne artisten er. Han sluttet i Genesis etter dette albumet på grunn av scene skrekk og inn kom Steve Hackett. Han ble borte fra musikk industrien helt til 1977 og albumet «The Geese and the Ghost», dette er hans andre album. Denne utgivelsen er en boks med 3 cd'er og en DvD med 5.2 suround. Veldig forseggjort og har med en poster. Ifølge nettet gir han fortsatt ut plater. Veldig svevende og nydelig musikk som er stemningsfullt.
Porcupine Tree – Stupid Dream (1999/2005) UK – Heavy Prog
Hvorfor har jeg et annet cover på plata enn resten av verden. Er det fordi det var nødvendig å remixe og remastre et album som kom ut i 1999? Begynner det å ta helt av dette mulig-å-selge-albumet-en-gang-til fenomenet bare med å kjøre det gjennom kverna en gang til? Jeg har ikke hørt den første utgaven så jeg vet ikke hvilke forbedringer du finner på denne utgivelsen, men noe er det vel. Steven Wilson er jo en mann med heder og ære. Ok – albumet. Typisk moderne prog, typisk Porcupine Tree og skiller seg ikke ut på noen måte. Her med trommis Chris Maitland, som senere ble medlem av Kino. Ikke Gavin Harrison (Pinapple Thief og King Crimson) denne gangen altså. Flott musikk igjen av maestroen Steven Wilson
Spillelisten:
https://open.spotify.com/playlist/5UUBYe6Hd6uJDA18sEIZ0V?si=60fd76430f264d94