Uke 17 - 2026

North Atlantic Osciliation – The Third Day (2014) SK – Crossover Prog

Dette er flott progressiv drømme pop. Bandet er fra Edinburgh og kan lett sammenlignes med mer indie band som Belle & Sebastian og Arab Strap. Men de er mer i en speisa progressiv del av skalaen. Jeg liker dette veldig godt og kommer til å skaffe flere album. Dette er et typisk 2000 talls band og låter sånn, som innebærer god produksjon og godt lydbilde. De startet opp i 2010 og siste de ga ut kom i 2023, så noe nytt er vel rett rundt hjørnet. Kvalitetsstempel er at de blir gitt ut på K-Scope som gir ut alt rundt Steven Wilson og flere norske prog band.

Nine Horses – Money For All (2007) UK – Art Rock

David Sylvian i samarbeid med sin bror Steve Jansen, begge fra legendariske Japan, i dette korte men flotte eksperimentet. De ga ut en ep (denne som er ekspandert med alternative mikser som gjør den til en langspiller) og et fullt album. Musikken er som du hører helt i tråd med hva Sylvain har foretatt seg siden dagene i Japan. Det var vanskelig å oppdrive disse to hvor jeg måtte bestille på Discogs for å skaffe dem. Nå finner du dem i den fantastiske boksen» Samadhisound 2003 – 2014 Do You Know Me Now?» - mer om den en annen gang

The Colorist & Emiliana Torrini – S/T (2016) ISL – Dream Pop

Her skal du høre. Hvordan dette albumet har lusket seg inn døra hos meg og havnet i uhørt bunken er noe jeg ikke forstår. Men jeg må ha fått et tips fra en eller annen som vet hva den snakker om, for dette er knallflott. Når du leser navnet så får du blandede følelser for hva dette er, er det Italiensk MGP søl eller? Det som er gøy er at navnet lurer deg godt, for til tross for sitt typiske Italienske navn er dette en sangerinne fra Island og gir deg helt klare Bjørk vibber. Bandet er fra Belgia (og plata er gitt ut på legendariske Rough Trade) og hvordan dette sammensuriet har funnet sammen står godt beskrevet på coveret. Jeg vil bare takke den som tipset meg. Alltid kult med obskure greier.

Irmin Schmidt – Toy Planet (1981/2015) GER - Electronica

Dette minner meg om en plate jeg kjøpte for lenge siden. Det var «Moss Side Story (1989)» med Barry Adamson fra The Bad Seeds. Jeg forstod selvfølgelig ingen ting av det jeg hadde kjøpt da det bare var lyder og instumentaler og lite konkrete rocke sanger som jeg forventet av en med den bakgrunnen. Men musikken var laget for en tenkt film du selv måtte se/føle oppe i hodet ditt når du lytter – spesielt. Dette her også det samme konseptet (tror jeg). Flotte instrumentaler og svevende musikk fra tangent spilleren fra krautrock gruppa CAN.

The War On Drugs – Lost in the Dream (2014) USA – Alternative/Indie Rock

Minner meg om Mike Scott i The Waterboys og musikken uten det Irske innslaget. De, og Ryan Adams må også nevnes som referanser. Det er for meg helt fantastisk at jeg kan oppdage et nytt band som virkelig beveger meg. Filadelfia bandet er for det meste styrt av Adam Granduciel og har eksistert siden 2005. De har gitt ut fem album, og siste kom i 2021, så jeg får håpe det kommer noe snart. Alle platene er forbanna bra, så bare kos deg.

Agitation Free – Malesch (1972/2019) GER - Krautrock

Her snakker vi om en av de store Krautrock banda. Disse er fra Berlin og det er artig da de fleste Krautrock banda kom fra Düsseldorf og Køln. Dette er flott instrumental/eksperimentell musikk med innslag av det vi før kalte «frijazz!!» - et begrep jeg ikke finner igjen noe sted. Store på slutten av 60 tallet frem til 1974 så for å fylle lommeboka et comeback på slutten av 90 tallet. Nå var jeg slem fordi disse gutta (hele sjangeren) virker ikke som det er lommeboka som driver dem – musikken er jo et godt eksempel på det.

Sir Lord Baltimore – The Complete Recordings 1970 – 2006 (2022) USA – Heavy Metall

En boks fra denne spennende hard rock gruppa fra Brooklyn. Det betyr de to utgivelsene som kom på 70 tallet og en som kom i 2006 og var vel et forsøk på et comeback. Det ble kalt USA's svar på Black Sabbath - det er de ikke i nærheten av, men det er tøft i massevis. Første «Kingdom Come» har sitt legendariske cover som kommer frem i sin helhet i denne forseggjorte boksen du bør anskaffe deg. En av de gruppene hvor en trommis (John Garner) er front sanger og jeg synes han ligner veldig på Arthur Brown (kanskje derfor navnet på første plata)! Jeg hører også hvor Jahn Teigen har tatt sitt fra (både Arthur og John)

Spilleliste

https://open.spotify.com/playlist/27ZkCu2WGsXnLjCHdQOCHd?si=2410aea3205d4733