Uke 19 - 2025

12.05.2025

Envy Of None – Envy Of None (2022) CA – Alternative/Indie Rock

Dette er det nye bandet med gitarist Alex Lifeson fra Rush. Da dette er sagt må du ikke tro og håpe på at dette er noe i den gata. Hvis du har hørt hans solo album fra 1996, kan du høre at han har en fot i indie rock sjangeren. «Victor» som den plata heter, er faktisk veldig god, men ikke Rush. Her hører du han knapt, få, nesten ingen riff, men stort sett bruk av elektronika. Bandet han har med seg (for det er et band) passer godt til han og musikken er ok og delvis spennende, men det er vanskelig å glemme hvem dette er (og da sammenligne det med Rush).

Icon (Wetton/Downes) – III (2009) UK – Prog Related

Her strides de lærde. Er dette prosjektet til John Wetton og Geoffrey Downes innafor? Klarer vi å akseptere at disse storhetene fra henholdsvis King Crimson og Yes lager pop musikk for de fleste? Njaa, på sitt beste lager de flotte pop/prog låter ala Asia, men det kan fort bli kleint og pompøst. De laget tre av disse platene sammen. Du får avgjøre selv, men jeg har en så forkjærlighet til stemmen til Wetton at jeg tilgir alt.

Mark Lanegan – Black Pudding (2013) USA – Alternative/Indie Rock

En meget nedstrippet Lanegan (Screaming Trees og Queens of the Stone Age bl.a.) på denne. Her sammen med Duke Garwood (som han sammen med skulle danne The Gutter Twins). Garwood er et respektert navn, men ukjent for de fleste, i musiker miljøet og har jobbet sammen med storheter som The Orb og Wire. Vi er jo vant til å høre Mr. Lanegan i et mye mer friskere og hardere lydbilde enn dette, så for mange var det et sjokk. Lanegan tar altså sin «Nebraska» på denne for å skille klinten fra hveten av de som er fans. Jeg vet ikke om han klarte akkurat det, men jeg liker denne blusy og mørke feelingen.

Joy Division – Still (1981/2007)UK – Alternative/Indie Rock

Dette er en plate med oppkok som ikke kom med på «Unknown Pleasures» og «Closer» - de eneste originale platene som kom ut. Ett Curtis' død florerte det med bootlegs, så dette er Factorys forsøk på å samle alt i en utgivelse. Det blir jo selvfølgelig ujevnt og så som så i kvalitet.

Colosseum II – Strange New Flesh (1976/2012) UK – Jazz Rock/Fusion

Dette er egentlig litt komisk. Her har du en bøtte med gode musikere som ønsker å selge pop musikk, som ikke har evnen til å lage kommers musikk. Det fører til at låtene blir rett og slett for vanskelige – og selvfølgelig ikke dansbart. Husk at vi snakker 1976 – disco var i fullt gir og punken lå som en gjedde i gresset – klar til å hogge. Det var dømt til å mislykkes. Men det er komplisert og hører du de nok ganger får de en fin opplevelse, men hvem har tid til det? Vel her finner du Don Airay som for tiden spiller i Deep Purple og avdøde Gary Moore (sjøvaste). Det var trommis Jon Hiseman som dro dette prosjektet videre fra Colloseum som var et rock/blues band.

Porcupine Tree – Coma Divine (1997) UK – Heavy Prog

Her i en meget god live samling fra 1997, som ifølge mange var toppen av karrieren deres. Du hører godt at de liker det de holder på med. Denne gang med de vanlige Wilson og Barbieri, og Colin Edwin på bass og Chris Maitland på trommer (som noen år senere ble byttet ut med Gavin Harrison). Gode greier hvor du hører tydelige spor av Pink Floyd referanser.

McDonald & Giles – McDonald & Giles (1971/2021) UK – Crossover Prog

Hvis du er inn i prog rock så kjenner du til disse gutta. De var med på de første King Crimson albumene på hhv tangenter og trommer. De har også fått med seg Steve Winwodd på denne plata. Liker du Crimson liker du denne. Det ble med dette ene albumet. Michael Giles hadde også laget et album med sin bror Peter (som også deltar her) og Robert Fripp, som bare var kødding ala Monty Pyton. Flotte melodier, som du skjønner ga innflytelse til Fripps univers.

Daevid Allen – Bananamoon (1971/2022) UK – Cantebury Scene

Skrullingen fra Gong med sitt første solo album. Dette kom rundt tiden de ga ut «Camembert Electrique» og inneholder stort sett bare kødd. Her har han med seg et kobbel av folk fra hele Cantebury Scene bevegelsen (kan kalle det dèt). Liker du humoren og de sprø faktene til Daevid Allen så må du ha denne.

Lista:

https://open.spotify.com/playlist/4Rhvn6iPd565l2oPQahGjJ?si=ee75bae21c8847d8 

Vi bruker informasjonskapsler for å sikre at nettsiden vår fungerer som det skal, og for å tilby deg best mulig brukeropplevelse.

Avanserte innstillinger

Du kan tilpasse dine informasjonskapsler-preferanser her. Aktiver eller deaktiver følgende kategorier og lagre valget ditt.