Uke 21 - 2025
Crown Lands – White Buffalo (2022) CA Heavy Prog
Jeg har nylig oppdaget dette bandet. Helt i tråd med hva jeg mener er min favoritt musikk. Mange mener det låter som Rush, men disse har helt klart sitt eget særpreg. Det er rått, det er tøft, feiende flotte melodier og har en feit blanding av heavy og prog. Gutta (de er to) spiller alle instrumentene. De er fra Canada og har kun gitt ut et par offisielle album. Dette er en EP, men dette er ikke noe leftover fra andre album. Dette må spilles høyt for å få med hele lydbildet.
Pushifer – Conditions On My Parole (2021) USA Alternative Metall
Maynard James Keenan fra Tool med et annet band. Dette er mer i indie/lektronika land enn den tunge innadvendte sounden til Tool. Han har gitt ut 7album med dette bandet sammen med Jeff Frield, som han også spiller sammen med i A Perfect Circle, og det er veldig spennede og kreativt. Kan godt sammenlignes med Smashing Pumpkins og Tomahawk.
Ester Poly – Wet (2021) SWZ – Experimental Rock
Av og til kjøper jeg musikk jeg overhodet ikke har hørt før. Jeg har vel fått et tips av en eller annen om at dette er vel verdt å høre på (og ikke minst å kjøpe). Bare coveret bør jo si litt ov hva dette er. En blodappelsin delt og med litt fantasi får tankene til å spinne, og når albumtittelen også heter «Wet» (se selv). Men hva er dette for noe egentlig. To damer fra Sveits (!) som lager eksperimental musikk med tekster med sosial kritikk og feminisme som tema. Dette minner veldig om hva Kim Gordon driver med for tiden. Rare greier.
Neil Finn – Dizzy Heights (2014) NZ – Contemporary pop/Rock
Denne herremann har jeg hatt et forhold til i mange år. Helt fra jeg hørte «I Got You» med Split Enz i 1980, via Crowded House på 90 tallet og som soloartist de senere år. Han har gså laget en del sammen med sin bror Tim. Gutta er fra New Zealand og slo i gjennom med ovennevnte singel og album «True Colours». Men de har hold på siden 75, og de første album hadde til og med innslag av prog rock. Dette er som han alltid har vært en flott pop snekker og er for meg blant de store innen pop sjangeren.
New Musik – A to B (Straight Lines) (1980/2011) UK – New Wave
Dette var også noe jeg hørte på samme tid som Split Enz. Jeg forelsket meg fullstendig i låta «Living By Numbers» og hadde den på singel. Det var helt til Internett jeg klarte å spore opp dette bandet. De ga ut et par flotte album i tråd med den gangs New Romantic/New Wave/Synt pop trend. Engelskmenn som sammenlignes med både Thomas Dolby og The Buggles.
Pretenders – Pretenders (1980) UK – Callage Rock
Chriisie Hynde var liksom dronninga av den nye musikken som kom på slutten av 70 tallet – litt punk – litt sexy – litt pop. Dette er debut albumet som kom sent på 70 tallet og ble veldig populært med «Brass In Pocket» (som du kan høre alle andre steder enn her). Jeg tror de holder på enda. Jeg så et intervju med dama for noen år siden og hun virket veldig sliten etter heydays på 70/80 tallet. Gnissing av tenner på TV gjør seg ikke Chrissy! Jeg tar med «Private Life» som et bonus kutt – er ikke sikker på om hvem som har stjålet fra hvem.
Steve Howe – Love Is (2020) UK – Crossover Prog
Han holder på gutten. Både med å tynne ut Yes merkevaren og holde i hevd sitt eget rykte som en dyktig gitarist. Det siste kan vi ikke benekte, men om han lager musikk som kan kreve heder er jeg usikker på. Her har han med seg sønnen dylan på trommis og Jon Davidson (som ikke prøver å låte som Jon Anderson) på vokal. Heldigvis slipper vi å høre på balle iknuse forsøkene Howe har prøvd på før. Helt greit dette – pop ala Asia.
Yes – The Quest (2021) UK – Symphonic Prog
Så var det denne da. Sevføgelig det beste albumet siden «Going For The One» i følge pressen. Det sier / skriver de hver gang. Men ok – det er noen ting som faller inn og er greit nok. Har hørt at de er i studio igjen..
Johansson, Johansson and Holdsworth – Heavy Machinery (1997) SWE/UK – Jazz Rock/Fusion
Dette er tøft og veldig bra. Jeg måtte sjekke hvem disse Andersson gutta er. Holdsworth er jo kjent. Altså hvis du har giddet å lese frem til nå, vet du hvem han er. Jens dro til statene og har jobbet med Yngwie Malmsteen og Dio og har vel jobbet stort sett med heavy rock. Anders spiller trommer og har stort sett fulgt broren gjennom karrieren. Jeg fant ikke ut så mye, men at de har jobbet mye med jazz rock/fusion sjangeren opp igjennom. De har gitt ut et album som heter «The Last Viking» og er heavy pop – ikke noe jeg kommer til å stresse etter. Men denne er feit!
Spillelisten:
https://open.spotify.com/playlist/3h3WEdVQnUyyOYRAfAubQr?si=7cc950fcb16d4d99