Uke 25 - 2025

The No Ones – My Best Evil Friend (2023) MUN (Multi National) – Alternative/Indie Rock

Søker du navnet kommer det opp at de er fra Vadsø! Duverden! Men det er bare halve sannheten for resten av bandet består av Peter Buck fra R.E.M. og Scott McCaughey fra The Minus 5. Det norske bidraget har gitt ut plater under navnet I Was A King (som også er verdt å få med seg). Jeg vet ikke om Vadsø fortsatt er vertskap for en festival hvor det meste av Paisley Underground og mange andre spennende indie band fra 80 tallet opptrer, men i så måte bør du dra dit. Dette er en forfriskende plate og bør anskaffes hvis du liker henvisningene til ovennevnte band og sjanger.

Telekinesis – Telekinesis (2009) USA – Alternative/Indie Rock

Her kommer flott enkel pop musikk fra Michael Benjamin Lerner fra Seattle. Dette er indie rock på sitt beste, melodier og trøkk om hverandre. Kan godt sammenlignes med Spoon (som jeg har anmeldt her tidligere) og Weezer. Plata var produsert av Death Cab for Cutie's Chris Walla så du kan tydelig høre den engelske inspirasjonen (Brit Pop) i låtene i tillegg.

Mick Harvey – Four (Acts Of Love) (2013) UK – Alternative/Indie Rock

Kanskje mest kjent som en av medlemmene i The Bad Seeds, men han har jevnt og trutt gitt ut solo album ved siden av karrieren med Nick Cave. Han har helt sin egen stil selv om du kan godt høre hans innflytelse på Nick Caves musikk. Det er flotte, nydelige melodier som også får frem hans flotte stemme. Det er kanskje litt rart når du tenker på at han var med i goth bandet Crime And The City Solution og Caves første band The Birthday Party. Han er også inspirert av John Cales musikk.

The Winery Dogs – Dog Years (Live In Santiago) (2017) USA – Hard Rock

En supergruppe bestående av Richie Kotzen (Mr. Big), Billy Sheehan (Steve Vai), og trommis Mike Portnoy (Dream Theater). Som de fleste supergrupper holder vel de enkelte medlemmene igjen de gode låtene til sine respektive grupper eller solo prosjekt. Men dette låter innimellom forfriskende og tøft. Jeg skulle ønske det var litt bedre låter, men de skaper nok fuss til at publikum er med. Dette er en live plate, med to disker pluss en EP, Bluray og DvD med masse materiale. Det jeg liker best her er at Portnoy ikke ødelegger hele greia, slik han gjør i de andre banda han er medlem av.

Swans – Love Of Life (1992) USA – American Underground

Dette er så majestetisk og flott at jeg har tatt Swans som et av mine favoritt band. Fra deres tidligste album, som kan være ganske hissige, til de myke og flotte melodiene de fokuserer mere på i nyere tider. Det var derfor de valgte band navnet, som fuglen kan de være hissig samtidig som de er nydelige. Jeg skulle ønske at bandet ga ut en boks med sine samlede verker, fordi de har vanvittig mye bra på repertoaret

King Gizzard And The Lizard Wizard – L.W. (2021) AU – Neo-Psychedelia

Jeg var så heldig å få sett disse gutta live på Øya for en del år siden, og de var et fyrverkeri. Det eneste jeg kan si i negativ retning er at de spyr ut album i hytt og gevær så det er utrolig vanskelig å følge med og kunne trekke ut enkelte album. Dette er i tråd med hvordan jeg husker dem og det er fantastisk musikk for oss som kommer fra gammel space/prog rock og har en fot innenfor hard rock og indie. Ikke sant! – her er det en miks av så mye men det er knall bra.

Tu-Ner – T1 – Contact Information (2023) UK – Eclectic Prog

Her har vi progressiv rock for de mest interesserte. Dette er tung King Crimson erstatning for de som savner noe nytt fra Robert Fripp og co. Dette fikk jeg som et tips fra en som selvsagt savner noe nytt fra KC og har funnet dette i en jungel av nye band. Men, det er jo en sammenheng her gjennom trommeslager Pat Mastelotto og gitarist Trey Gunn som har vært med i lineuppen til Fripp de seneste årene. Det er rått dette her. De har kommet ut med et live album i 2024 som jeg bør sjekke ut. Funky prog!!

Opeth – Heritage (2011) SWE – Heavy Metall

Her er de inne i en periode hvor de fokuserer mer på progressiv rock enn heavy metall. Growlingen er borte og de befinner seg mer i et landskap de selv på en måte har definert. Det er ikke symfonier ei heller eclectic (les vanskelig) i King Crimson gata, men kanskje mer tilgjengelig denne gangen. Det kan hende at de samarbeidet med Steven Wilson påvirker mye av låtvalget. Han er med som en slags hjelperytter i produksjonen. Dette er deres 10 album og er ute med nytt nå i 2025 der de har falt tilbake til gamle «synder». Jeg liker de best slik de fremstår her og på «Sorceress».

Spilleliste: https://open.spotify.com/playlist/6RDVftUH2ke5j0h2dTSqks?si=21624a16bab64a93