Uke 5/25

02.02.2025

The Cure – Bloodflowers (2000) UK – Goth Rock

Jeg har ikke fått hørt det nye Cure albumet enda. Slike ting tar tid. Derfor fisket jeg frem denne, som er den sist innkjøpte. Jeg synes Cure har eldes med stil og denne synes jeg har noen fantastiske låter. Robert Smith har en merkelig tendens til å lage svevende, lange og delvis melankolske melodilinjer til å bli utrolig flotte og stemningsfulle. Det griper meg skikkelig og jeg har hørt på denne som en forsmak på hva det nye albumet bringer.

Luke Haines - I Sometimes Dream Of Glue (2019) UK – Alternative/Indie Rock

Front mannen i det flotte The Authors og Baader Meinhof har gitt ut noen merkelige solo album, som ofte er akustiske og har noen merkelige fortellinger. Her kan det tolkes som om han hyller dønking og sniffing av lim! Jeg har mer sans for The Authors og hans samarbeid med Peter Buck fra R.E.M. Han har en flott stemme som du kan høre på disse låtene. En merkelig mann som også kan sammenlignes med Julian Cope.

Modest Mouse - Strangers To Ourselves (2015) USA - Emo

Alternative indie rockerne fra Washington (State) har gitt ut plater siden 90 tallet. Jeg har fulgt dem hele veien fra jeg oppdaget dem i en platebar på Island (av alle steder). Etter det har jeg vært blod fan og elsker deres fantastisk morsomme ordspill og utrykk (Blant annet «This Is a Long Drive for Someone with Nothing to Think About» og «Good News for People Who Love Bad News»). Helt herlig! Første plata kom i 1996og de holder fortsatt koken. Kan sammenlignes med The Hold Steady og Built to Spill (to andre favoritter)

Broadcast – Ha Ha Sound (2003) UK – Alternative/Indie rock

Ukens første nykommer. Dette er en duo fra Birmingham og leker seg med litt eksperimentering med elektroniske komponenter som blir til flotte pop låter. De kan sammenlignes med My Bloody Valentine og deres Shoegaze og Add N to (X) (som jeg presenterte i uke 26) som er et elektronika band. Dette er deres andre plate og holdt på frem til 2013.

Be-Bop Deluxe – Sunburst Finish (1976/2018) UK – Art Rock

Gruppe fra Yorkshire i England som er frontet av lederen og super gitarist Bill Nelson. Dette er et band som har gått under radaren for mange Derav meg og oppdaget dem ikke før på 2000 tallet. Da gjennom Bill nelson som solo artist (som har gitt ut en million album under eget navn). Grunnen er vel det teite navnet som over hode ikke har noe med deres art/prog rock utrykk. Dette skjønte jeg med en gang at det tar tid før musikken satt, som ofte er et meget godt tegn. Jeg kjøpte alle deres fem studio album i eksklusive utgaver. Dette er det første jeg gir meg i kast med. De ga også ut et respektfullt live album som jeg også kommer til å kjøpe inn etter hvert. Liker du tidlig Roxy Music er dette noe for deg.

Elder – Elder (2007) USA – Heavy Prog

Andre nykommer denne uken. Det er så fett når nye grupper tar historikken på alvor. Dette er de beste heavy riff siden Sabbaths glans dager, og det må en gjeng fra Boston til for å få det til. Motorpsycho og Baroness er også dratt frem som referanser, noe jeg er helt enig i. Dette er debut plata og flere skal kjøpes inn.

Godsticks – Faced With Rage (2017) UK – Crossover Prog

Ukens tredje nykommer. Disse er fra Wales og ligner mye på The Pineapplet HIEF og Lunatic Soul. Dette er musikk i Steven Wilson land – moderne progressiv musikk, til tider litt sjelløst. Ok karakter, men ikke mer fordi det blir så likt alt som gjøres. For lite variasjon og jeg skulle ønske litt mer kreativitet fra dyktige musikere. Nå er jeg vel kanskje litt negativ, men jeg tror at jeg vil få en bedre opplevelse etter noen flere lyttinger.

Steve Hackett – Surrender of Silence (2021) UK – Ecletic Prog

Mitt første møte med gitaristen fra Genesis i nyere tid. Jeg har jo selvfølgelig de gamle fra 70 tallet. I mellomtiden har han, ved siden av egne utgivelser, gitt ut live plater med tidlig Genesis musikk under banneret «Genesis Revisted». Det har jeg ikke brukt noe tid på, men jeg kjøpte inn denne grunnet gode anmeldelser og at han ga ut et nytt album nylig. Det har jeg ikke gitt meg ut på, men ville prøve meg på denne først. Så, hva er nå dette? Pompøst neo progressivt konsept vås som er myntet på gamle (som meg) som fortsatt mener at de gamle er eldst. OK, jeg er midt i målgruppen, men for meg har musikk verden gjort noen vendinger siden midten av 70 tallet.

Spilleliste:

https://open.spotify.com/playlist/2TinSZyvrfGwjoquAkk8ws?si=6c08fe408ba24fa4